OPPDATERT 16.02.12

Utvelgelseskomiteen valgte ut prosjekter til finansiering på sitt møte som denne gangen var på norsk side; Kirkenes 15-16 februar. Til de foreløpig godkjente prosjektene går det 18 millioner kroner av de norske Kolarctic-midlene. Det var bare satt av 8 millioner fra Kolarctic Norge til denne tredje runda som hadde søknadsfrist 14 november ifjor.

Det betyr at Overvåkningskomiteen som tar endelig beslutning 14-15 mars bare kan finansiere et fåtall av disse prosjektene med norsk part. Det igjen kan skape problemer for flere av prosjektene som omfatter opptil fire land.

Tross større pågang etter Kolarctic-finansiering enn det totalt er penger til på norsk side, er det skjevhet i typen prosjekter det søkes om, og som innvilges. Det er innsatsområde "felles utfordringer" som har fått flest søknader. Prosjektsøknadene har hittil vært preget av offentlige myndigheter og forskning. Forretningssamarbeid og folk-til-folk samarbeid er dårlig representert.

Utvikling av nordnorsk forretning og kultur hadde vært bedre dekket om interessenter i landsdelen hadde ført an i utforming av prosjektmål og budsjettering i søknadene. Kolarctic skal jo som INTERREG være 'RUP/regional utvikling i praksis'. Det norske budsjettet i Kolarctic-prosjekter skal tilnærmet stå på egne bein. Det betyr at de skal kunne fått norske regionalutviklingsmidler, også uten henvisning til de andre landene sine budsjetter i prosjektet. Kolarctic Norge skal bistå søkere også i den prosessen.

...

UTFYLLENDE INFO TIL PROSJEKTLAGINGS-PROSESSEN:

Et Kolarctic-prosjekt kjennetegnes bl.a av ulike budsjetter på hver side av grensa. Aktiviteter og direkte-effekter på nordnorsk side er da grunnlaget for evt bruk av de norske regionalutviklingsmidlene i programmet. Tilsvarende gjelder internt for budsjettene i Russland og EU-sida. Summen av budsjettene og samarbeidet gir et godt Kolarctic-prosjekt.

Typisk ønskelig effekt på norsk side er kompetanseoverføring fra eller om Russland. Dette gjelder alle samfunnsområder. Infrastruktur som bygges opp på nordnorsk side er eksempelvis inkludert i dette effektønsket.

Utover disse kjennetegnene på Kolarctic-prosjekter finnes prosjekttyper der direkte-effekt på respektive sider av grensene er vanskeligere å avgrense. Det hjelper da med et eget budsjett pr aktivitet i tillegg, for å synliggjøre nordnorsk effekt. Dette tilleggsbudsjettet kan brukes internt, eller som grunnlag for utveksling med Kolarctic Norge.

Eksempelvis innen kultursamarbeid vil innsikt i metoder for bevaring av den russiske kulturarven være overførbare til nordnorske forhold. Og innen matvaresikkerhet vil da den tekniske kontrollprosessen være overførbar. Tilsvarende gjelder mange samfunnsområder, omså fra veibygging og kvalitetssikring for eksport, til oppdragelse og høflighet.